Hemsedal / Valdres

Et lite eldhus fra Hulbak i Hemsedal, reiste høsten 1989 på bytur til Oslo og Asker for å delta på en utstilling, der møtte det en ung bygningsvernspire og det ble kjærlighet ved første blikk…
Eldhuset ble det aller første tømmerhuset jeg kjøpte. Et par år senere ble det flyttet og gjenoppført ved familiens hytte i Hemsedal, og det fungerer i dag som et vakkert og innbydende gjestehus.

Dette lille huset betydde mye for bevisstgjøringen av tømmerhuset historiske evne og tradisjon for demontering og flytting – noe som har pågått i mange århundrer…
Dette har vært viktig kunnskap i de mange vanskelige verneprosessene vi har stått oppe i hvor bygninger til slutt “må rives” - de kan flyttes!
Noen år senere tegnet jeg en liten fantasiløe av det gjenværende tømmeret fra høyløa ved slektsgården.

Grønolen i Valdres – dette har blitt en sjarmerende liten bygning som i dag både er miljøfaktor ved hyttetunet i Hemsedal, men også en særpreget skistue og vedskjul. P å denne måten er to nedraste
bygg blitt reddet og hyttetunet har fått et funksjonelt og miljøskapende “setermiljø” som har bidratt til å skape begeistring for både gjester og omgivelser.

‍

Gml. Skredbergo Gård, Beito

Gml. Skredbergo Gård ble opprinnelig anlagt tidlig (1600 – 1700), men den karakteristiske Valdrespregede hovedbygningen ble først bygget i 1828 som midtpunkt i et tun bestående av hele 9 bygninger.
Imidlertid hadde det praktfulle tunet fått en hard medfart fra 1950/60-tallet p.g.a. total vanskjøtsel. Samtlige øvrige bygninger var en etter en blitt revet og brukt som enten ved eller fyllmasse.

Derfor stod hovedbygningen i 1992 alene igjen midt på et jorde med knuste ruter, ødelagt panel og ble benyttet som søppelskur til tross for at den nesten var den eneste gjenværende av sitt slag i bygda.
Undertegnede fattet interesse for den ensomme bygningen og kontaktet eier med tilbud om kjøp eller hjelp til istandsetting. Men nei, bygningen skulle rives den!

Kommunens kultursjef kunne lite gjøre, fordi bygningen utrolig nok verken var formelt fredet eller underlagt konkret vernebestemmelse. På bakgrunn av dette besluttet jeg for en symbolsk sum å overta bygningen på rot med tanke på å
kunne bevare den ved flytting. Senere ble tomt kjøpt ved Vangsjø i Valdres. Der ble en krattbevokst skråning raskt gjort om til et trivelig sætertun.

Ved å kombinere Skredbergo bygningen med en tømret stall fra samme epoke, som jeg hadde demontert året før ved Gol, ville jeg kunne oppnå å lage et lite “tun”. Først ble bygningen merket og avtegnet og deretter flyttet stokk for stokk med kranbil.

Likeledes ble grunnmuren merket, flyttet og gjenppført på den nye fjelltomten.
Den sjarmerende stallen ble i 1996 gjenoppført i 90 graders vinkel i forhold til hovedbygningen som ble gjenoppført året etter. På denne måten fikk to rivningstruede bygninger et nytt liv i fellesskap og omkranset av tradisjonsrik Valdresskigard…
‍

Ideelt sett bør eldre bygninger bevares på sitt opprinnelige sted, men dersom dette ikke er mulig, kan flytting trygt anbefales for tømmerbygninger, som er relativt enkle å flytte, tross alt.
Eiendommen ble senere videresolgt, fordi det var selve redningsaksjonen og nybrottarbeidet som interesserte. Research for meg – og et
viktig eksempelets makt for det lokale bygdesamfunnet.

‍